[fade]Det distanserte blikket: om arkeologi, kunst og kunnskap

Utdrag fra essay av Peter Bjerregaard, seniorrådgiver, Kulturhistorisk museum, UiO

Hva gjør egentlig en kunstner på et kulturhistorisk museum? Hva har kunstneriske fortolkninger å gjøre på et forskningsbasert universitetsmuseum?

Da Nina Torp henvendte seg til Kulturhistorisk museum tilbake i høsten 2014 var museet nok ikke helt klar over hva dette skulle føre til. Men vi var i en prosess der vi ønsket å utvikle nye uttrykk i våre utstillinger og en del av arbeidet med dette fokuserte på å hente inspirasjon fra kunst og kunstnere. Fra vår side var vi interessert i hvordan kunnskap kunne utfolde seg på andre måter enn gjennom ord og tekst. Kunne vi finne estetiske tilganger til forsking som lar seg uttrykke gjennom organisering av gjenstander og materialer? Om vi kunne finne frem til dette, kunne utstillingene få status som en utforsking i seg selv og ikke blot en formidling av forsking som allerede er slutt og har funnet sin form i en artikkel.[/fade] 

↑ Serie av fotografier fra utgravings og etterarbeid i Tvedestrand-Arendal prosjektet. Digitale C-print.

[fade]Kunst blir ofte oppfattet som et umiddelbart uttrykk for kunstnerens vilje. En kunstner har noe på hjerte og har i kunsten en frihet til å uttrykke det på hvilken som helst måte han eller hun ønsker det. Denne oppfattelsen av kunsten står i direkte kontrast til de måter vi ofte oppfatter vitenskapen på, som en systematisk og stringent forfølgelse av spørsmål som har til mål å komme til så presise svar som mulig.

Samarbeidet med Nina Torp har vist at slike oppfattelser er langt fra virkeligheten. Ninas verker i SITUASJONER er på ingen måte tilfeldige uttrykk. De er kommet frem gjennom å følge arkeologiske utgravninger tett over to gravesesonger, hvor Nina har fulgt arkeologene nærme, og spurt hvorfor de gjør som de gjør og om deres kunnskap om steinalderen. Men i stedet for å kopiere arkeologenes kunnskap har hun brukt sin egen posisjon som utenforstående til å fortolke inntrykkene i et annet materiale. Disse forflytninger av materialet har gjennomgått en rekke forandringer underveis, hvor Nina systematisk har prøvd ut ulike materialer, ulike størrelsesforhold, ulike sammensetninger av materialtyper for å komme frem til et uttrykk som gir et eget bilde på hva arkeologien gjør og hva dette betyr for vår forståelse av fortiden og kulturarven.[/fade]

↑ Serie av fotografier fra utgravings og etterarbeid i Tvedestrand-Arendal prosjektet. Digitale C-print.

↑ Skulptur av lag 3 av utgravingen av A9 Kvastad i furu og serie på tre fotografier av utgravingsarbeidet i 2015. Digitale C-print.

Dimensjoner

125x200 cm / 75x50 cm hver av fotografiene

↑ Skulptur i gul silke med stativ i eik.

Dimensjoner

80x193x15 cm

↑ Skulptur av lag 1 av utgravingen av A9 Kvastad i furu.

Dimensjon

200x200 cm

[fade]Langt fra å være en umiddelbar innskytelse er dette arbeidet resultatet av et systematisk arbeid. En systematisk oppsøking av tilfeldigheten kan man si. En systematikk der resultatet ikke er å bevise eller lukke for fortolkninger, men derimot å finne det uttrykket som vi ikke visste eksisterte på forkant og som derfor forteller oss noe nytt.

Og det er kanskje her kunsten møter vitenskapen. For på overflaten kan det se ut som vitenskapen følger sin egen orden og systematikk for å bevise og fjerne tvil. Skape evidens. Men det som oppstår på den andre siden av denne systematikken er ofte en ny tvil – nye spørsmål som plutselig kommer til syne og som vi ikke hadde tenkt før vi begynte utforskingen. Mens evidensen hjelper oss til faktisk å få ting til – bygge broer, utvikle medisin, reise til månen – er tvilen og de nye spørsmålene en like vesentlig kraft i vitenskapen. For det er de nye spørsmålene som gjør at vi alltid kan forestille oss en verden som er større og mere mangfoldig enn vi trodde. Det er disse spørsmålene som gjør at vi må akseptere at vår egen måte å se tingene og forstå verden på bare er en av uendelig mange og at vi derfor alltid må utfordre dette blikket.[/fade]

[fade]Att studera andra för at forstå oss själva

Utdrag fra essay av Lars Sundström, arkeologisk forsker, Phd

Arkeologi är studiet av människor utifrån de materiella spår som hon efterlämnar. Därför är arkeologin vårt viktigaste redskap för att få kunskap om tiden innan de skriftliga källorna d.v.s. förhistorisk tid. Det finns dock anledning att även arkeologiskt studera senare historiska sammanhang. I de historiska källorna framträder bilder som alla är starkt färgade av tidsandan av så väl skönmålning som svartmålning. Man talar ibland om manifesta (medvetna) och latenta (omedvetna) lämningar och den stora mängden av arkeologisk information befinner sig framförallt inom kategorin latenta lämningar. Arkeologi blir på det sätt ett studium av det omedvetna, skräpet som vi lämnar efter oss när vi gör viktiga saker. För att förstå dessa materiella spår är arkeologin beroende av teorier kring de bakomliggande beteendena. I och med att vårt beteende är sammanvävt med det sammanhang vi lever i är arkeologer tvungna att gå utanför vårt eget samhälle för att hitta förklaringar till de fenomen vi stöter på. Det är ofta först när vi ser alternativa levnadssätt som vi får perspektiv på den egna livsstilen och kan på allvar börja ifrågasätta det vi tidigare sett som självklart.[/fade]

↑ Skulptur av utgravingen av A1 Kvastad i tre deler i bjørkefiner.

Dimensjoner

125x150 cm / 130x165 cm / 180x200 cm

↑ Skulptur av lag 4 av utgravingen av A9 Kvastad i bjørkefiner.

Dimensjoner

200x320x150 cm

↑ Prøverute/nullrute i pappmasjé.

Dimensjoner

50x50 cm

Foto: Øystein Thorvaldsen.

↑ Skulptur av utgravingen av A1 Kvastad i tre deler i bjørkefiner.

Dimensjoner

125x150 cm / 130x165 cm / 180x200 cm